Alle husdyr (og kjæledyr) kan ha effekt av små mengder biokull for å avlaste og stabilisere tarmen. Spesielt i sårbare perioder hvor diaré lett kan oppstå, som ved avvenning eller fôrskifte. Biokull øker redoksreaksjoner i tarmen. Det spiller én direkte rolle som elektronskyttel, gjør andre prosesser mer effektive og stimulerer til rikere bakterieflora. 

Husdyr kan få i seg bakterier, sopp, mykotoksiner, dioksiner, tungemetaller og andre stoffer fra fôr, strø og på beite. Strømaterialer som flis, halm, jord og torv kan ha høy forekomst av sopp og soppsporer. Dyr som får i seg små mengder giftstoffer blir ikke nødvendigvis syke, men trives dårligere og yter mindre. Biokull kan binde og ufarliggjøre en rekke av disse stoffene. 

I feltforsøk, utført med Strand/Norgesfôr og Nortura, viste OBIOkull fôr svært gode resultater på smågris i avvenningsperioden. Det var mindre diaré og lavere dødelighet i gruppene som fikk biokull. Ved salg veide biokull-smågrisen i snitt 1 kg mer enn smågris fra binger hvor det ikke var tildelt biokull. I forsøkene var det 3 smågrisbesetninger med henholdvis 20, 20 og 50 kull. Biokull ble enten strødd over fôret eller innblandet i kraftfôrproduksjonen. For den aktuelle besetningen ville en årlig biokullkostnad ligge på ca 10 000kr, mot en økt inntekt på 160 000kr. 

Kull har generelt en unik evne til å binde stoffer. Ville dyr får i seg kull fra skogbranner når de beiter. På Zanzibar finnes det faktisk en apekatt (Red Colobus), som har spesialisert seg på å spise kull, for deretter å spise giftige planter uten å bli syk. Medisinsk kull/aktivert kull har ekstra høy evne til å binde stoffer, og brukes bla.a som behandling ved diaré eller forgiftning hos mennesker. OBIOkull er ikke aktivert, slik som medisinsk kull er, og kan benyttes daglig. Unntaket er dyr som får medisiner oralt, de skal ikke ha biokull under behandlingen. Dette fordi biokull kan hemme opptaket av noen medisiner.